An Effective Tool to Help You Memorize Text

I AM HAVING A HARD TIME REMEMBERING & WHEN IT COMES TIME TO TEST I THINK I HAVE ACED THE TEST TO FIND I HAVE GOTTEN AN D INSTEAD THE MEMORY I THOUGHT I HAD REALLY WAS’NT

Kap. 7 side 221-243
Folketallet i dag ligger på 6,5 milliarder mennesker. Befolkningsvekst henger sammen med økonomisk og sosial utvikling. Folketallet rundet 1 milliard i 1830. På 1900 tallet skjøt veksten, folketallet fra 3 milliarder i 1960 til 6 milliarder i 2000. Tilveksten målt i prosent per år avtar med imidlertid. I 2005 var tilveksten omlag 1,2% årlig. Dette er ikke en stor vekstrate, men det er likevel positivt siden det kan tyde på stabilisering av jordas befolkning på lang sikt. 2050 ca.9,1 milliarder mennesker, mest utvikling i U-landene.
Teorien om befolkningsvekst: Thomas Robert Malthus gav i 1798 ut en liten skrift hvor han diskuterte problemer knyttet til befolkning og samfunnsutvikling. Kjent for teorien om sammenheng mellom økning i folketallet og matproduksjonen. Befolkningsveksten er mye raskere enn veksten i matproduksjon, og mente det ville føre til overbefolkning. Befolkningen ville vokse geometrisk, mens matproduksjonen kunne vokse aritmetisk. I det lange løp vil befolkningsveksten ta overhånd og føre til matmangel. Som fører til høyere dødelighet og lavere vekst. To hindringer for å begrense veksten: naturlige hindringer (kriger, epidemier og hungersnød) og forebyggende hindringer (abort, seksuell avholdenhet og utsatte ekteskap). De fattige fikk skylden. De får mange barn som gjør de fattige. Den økonomiske oppgangen førte til at fødselstallet gikk ned. Førte til emigrasjon til Nord-Amerika og Australia, effektivisert landbruk, mer mat og råvare handel. Ester Boserup la fra teorier om at befolkningsvekst kan føre til økt kunnskap, teknologi og arbeidsinnsats. De såkalte nymalthusianerne mener at den raske veksten er årsaken til fattigdom og mangel på økonomiske utvikling. Paul Ehrlich (befolkningsbombe, befolkningseksplosjon). Motstanderne av det malthusianske synet skylder på feilslått politikk, hvordan samfunnet er organisert. De fattige landene er fattige på grunn av de rike landene og flernasjonale selskapene. De holder prisene på råvarene nede. Før var det imperialisme og kolonialisering som styrte dette.
Den demografiske overgangen: Den naturlig tilveksten i befolkningen er fødselsrate minus dødsrate, som er koplet sammen med landets økonomiske og sosiale utvikling. Denne utviklingen ble beskrevet som demografisk overgang, fra en periode med høy fruktbarhet og høy dødelighet til et moderne samfunn med lav fruktbarhet og lav dødelighet. Landene var i forskjellige faser i denne utviklingen. Et viktig kjennetegn ved utviklingen er at dødsraten begynner å synke en tid før fødselsraten begynner å synke. Ingen land i fase en og alle I-land har fullført den demografiske overgangen og er i fase fire. U-land jar kommet til fasen hvor redusert dødelighet er, fase 2 eller 3, noen 4.
Fase 1: Alle land har vært her fra førhistorisk tid og fram til industriell tidsalder. Dødsraten er høy grunnet, smittsomme sykdommer og hungersnød når avlingen svikter, raten varierer fra år til år. Dårlig levevilkår utsetter spesielt barn og gjør at spedbarnsdødeligheten er høy. Fødselsraten er høy grunnet, barnedødelighet. Folk trenger barn til familieøkonomien og alderdommen. Lav befolkningsvekst grunnet høy fødselsrate og dødsrate.
Fase 2: Etterhvert som lande utvikler seg økonomisk, får folk bedre hygiene, helsestell, ernæring og boforhold. Flere som blir født lever lengre og dødsraten synker. Forbedring i helsestandarden har tatt lang tid og utvikle. Mange U-land har fått disse tiltakene over et kort tidsrom. Reduksjonen av dødsraten i disse landene har derfor skjedd raskere enn i I-landene. Tatt i brukt helsetiltak, bedret hygiene, fått antibiotika, vaksiner og latriner, fordi det ses på som en fordel. Salt oppløsning som fører til at en ikke tørker ut ved diare har gjort at dødsraten har sunket i noen land. Fødselsraten er derimot høy, grunnet tradisjoner og barn er fortsatt en ressurs for familien. Den mest dramatiske fasen i den demografiske overgangen. Siden fødselsraten er høy og dødsraten synker får vi en større naturlig tilvekst. Få land i dag, Afrika sør for Sahara.
Fase 3: Fruktbarhet avtar: Dødsraten fortsetter å synke, men ikke like fort som i fase 2, fordi de billigste og mest virkningsfulle forbedringene i helse- og sosial forholdene er allerede gjennomført. Fødselsraten begynner å synke, fordi bedre familieøkonomi og barn er ikke på samme måte en ressurs som før. Spedbarnsdødelighet er redusert, fordi foreldre er sikrere på at de barna de får vokser opp. Mer kunnskap og muligheter for familieplanlegging. Bedre utdannings tilbud, spesielt for jenter. Kvinner bestemmer mer hvor stor familie de ønsker. Reduksjon i fruktbarhet henger sammen med befolkningspolitikken. Gjelder ikke Afrika. I fase 3 er det fortsatt befolkningsvekst, men veksten avtar fordi fødselsraten synker. Brasil, India, Indonesia og Mexico.
Fase 4: Befolkningsveksten stagnerer: Den demografiske overgangen avsluttes med lave verdier både for fødselsrate og dødsrate. Kvinner tar utdanning og deltar mer i samfunnet. De får barn i eldre alder og bestemmer når og hvor mange de skal ha i større grad. Barn er ikke lengre regnet som ressurs, men som en utgift. Dødeligheten og fruktbarheten har blitt lavere, forventet levealder har steget samtidig som dødsraten har steget grunnet eldrebølgen. Stiger ikke fruktbarheten vil den naturlige tilveksten bli negativ (Italia, Tyskland, Russland og Hellas). Det kalles ofte den femte fasen i den demografiske overgangen.
Demografisk treghet: Selv om fruktbarheten i mange land minker, vil det fortsatt være betydelig vekst i noen av de. Folketallet vil ikke avta, det skyldes mye flere unge enn eldre.
Befolkningspolitikk: Befolkningspolitikk er tiltak regjeringen i et land setter i gang for å påvirke befolkningsutviklingen. Tiltak som går på å begrense fødselstallene kalles antinatalistisk politikk. Kina har hatt streng befolkningspolitikk siden 70 årene. Etter at fødselsraten sank fra 26 promille til 16 promille fra 66-80 har de senere innført «etbarnspolitikken». Tallet på abort er høyt i Kina, jentene er mindre «vert». Det fødes ca. 20% flere gutter enn jenter. Landet får et manneoverskudd, mens ellers i verden er det kvinne overskudd. I U-land med høy fødselsrate legger myndighetene til rette og informere om familieplanlegging. Utdanning for jenter fører til lavere fødselstall. Økonomiske utvikling er kanskje det viktigste prevensjonsmiddelet. Oppmuntre til flere fødsler kalles pronatalistisk politikk. Dette gjelder spesielt I-land som har lave fødselstall og en befolkning som blir eldre. Ved å gi støtte til barnefamilier ønsker myndighetene å stimulere til høyere fødselstall. (Billigere barnehage plasser, kontantstøtte, barnetrygd og skattefradrag for omsorg av barn).
Befolkningsvekst og jordas bæreevne: Prognosen for folketallet i verden antyder nå en stabilisering på under 10 milliarder mennesker. Men er dette et «bærekraftig» folketall? Når vi i dag er 6,5 milliarder og mange millioner sulter. Om jorda kan kan gi nok mat til de som lever i dag og enda en tilvekst på 3 milliarder avhenger av flere faktorer:
Hvor mye jord kan dyrkes og hvor mye går tapt til byer, veier, industri osv?
I hvilken grad kan ny kunnskap og teknologi gi større avlinger?
Hvor mye mer er det forsvarlig å høste av fiskebestanden i havet?
Er oppdrett av fisk bærekraftig når det baserer seg på å bruke kraftfor?
Hva er en akseptabel dagsrasjon av mat, og hvor stort bør det daglige inntaket av forskjellige næringstoffer?
Hvordan bær næringsinntaket være fordelt på kjøtt og planteprodukter?
Er der nok ferskvann til drikkevann og jordbruk?
Hvordan vil global oppvarming virke på matforsyningene?
Det må også diskuteres i en form for rettferdig fordeling av maten og basere seg på rimelig energimengde per. Person. Det vil ikke være mulig og opprettholde en bærekraftig utvikling med det kostholdet vi ser noen steder i dag. Vi har helse problemer på grunn av overvekt, mens mennesker sulter.
Sultkatastrofer og marginalisering: Det er relativt stor enighet om at det produseres nok mat til alle på jorda i dag. Sult i verden i dag har i stor grad bakgrunn fra fattigdom. De fattige har ikke nok ressurser og beliggenheten kan være dårlig. Avlinger kan bli ødelagt av insekter eller plantesykdommer fordi de mangler ressurser. Ødeleggelser kan komme av naturkatastrofer eller borgerkrig. Grunnvannet kan også synke grunnet befolkningspress, mister muligheten til kunstig vanning. Sultkatastrofer har ulik forklaring, men områder som opplever hungersnød, har ofte befolkningspress i marginale områder. Dårlig egnede områder må tas i bruk, og mange må avstå jord til større plantasjer osv, dette kalles marginalisering. Små bønder må ta i bruk marginale områder og tvinger andre vekk derfra. Befolkningspress i marginale områder kan føre til tørkekatastrofer.
Befolkningsvekst og miljø: Befolkningsvekst fører til press på naturressursene. Dyrkbar jord, skog og fisk står i fare for å bli overutnyttet. Vi mister produksjonsgrunnlaget for framtiden hvis hvis vi ikke tar hensyn til disse betingede ressursene. Bruken av de ikke-fornybare ressursene fører til miljø problemer. Problemene forsterkes ved økt befolkningspress. Utfordringene: se side 237. Vi har lav befolkningstilvekst, men utnytter per innbygger flere naturressurser enn innbyggerne i U-land. Miljø problemene der kan komme av fattigdom og lite effektiv ressursutnytting.
Mennesker på flyttefot: Migrasjon flytting over landegrensene, de som gjør det kalles emigranter, de som kommer inn kalles immigranter. Arbeid eller ønsket om å skaffe er en av de viktigste motivene for internasjonal flytting. Arbeidsmigrasjon og fremmedarbeidere. Grunner: bedret økonomi, spesiell kompetanse som kan være etterspurt. Fra fattige land til rike. Eller til NIC-landene. Fremmedarbeiderne gir vertslandet billig arbeidskraft i perioder med økonomisk vekst. De tar ofte 3D-Jobs. Arbeiderne får det bedre økonomisk og sender penger til familie i hjemlandet. I økonomiske nedgang er de utsatte grunnet strengere regler for opphold- og arbeidstillatelse, og arbeidsvandringen minker i omfang.
Ulovlig migrasjon: Ikke all flytting over landegrensene blir registrert av myndighetene. Illegale innvandrere tar seg inn i rike land for å søke lykke, for en kort stund eller hele livet. De tar seg over grensen og jobber svart. De blir ofte utsatt for utnytting. Grunnen til at de drar er befolkningspress og mangel på muligheter. Når nøden er stor vil de som greier å skaffe penger betale store summer for å få hjelp til å komme inn i velstående land. Mange blir offer for traficking eller dør under forsøket. Drukning og masseangrep. Risikerer liv og helse.
Urbanisering i den tredje verden: Endringer i næringsstrukturen er drivkraften bak urbanisering i I-land, i U-land hvor befolkningsveksten er stor, er det sterk vest i folketallet i byene. Til flytting til byene i fattige land i den tredje verden kommer i første rekke av fattigdom og mangel på muligheter til å tjene til livets opphold i landsbygda. Ikke bare økonomisk vekst og etterspørsel etter arbeidskraft. De havner i store slumområder. Men noen lykkes om de er heldige eller dyktige. De overskygger risken for det verre. Storbyer i deler av verden vokser svært raskt, raskere enn myndighetene klarer og hanskes med og flere mangler tilgang til vann og energiforsyning, kloakksystem og renovasjon. I slumstrøkene er manglene total.
Flyktninger og internt fordrevne: En flykting er en person som befinner seg utenfor sitt hjemland på grunn av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe eller på grunn av politiske oppfatninger. De kan søke politisk asyl i andre land. De største flyktningstrømmene skyldes borgerkrig eller indre motstand. Vi får flyktningleirer, som preges av arbeidsledighet, fattigdom og resignasjon. Mennesker på flukt i sitt hjemland kalles internt fordrevne personer. 1 2004 25 millioner. Det er nasjonalstatens eget ansvar for dette, de kan ha blitt neglisjert eller undertrykt. Det er som oftest borgerkrig og interne konflikter som fører til at mennesker blir internt fordrevne. FN jobber med at internt fordrevne skal hjelpes i lik linje som de som er flyktninger. Men det er vanskelig for FN og gripe inn. Problemet blir definert som internt anliggende. Konfliktene kan ha pågått i lang tid og fått lite oppmerksomhet av mediene. Se side 242 for FN hjelp!
Miljøflyktninger: Mange flyktningstrømmer oppstår på grunn av at naturgrunnlaget forringes, enten det dreier seg om forørkning eller erosjon av jordsmonn, avskoging eller tap av ferskvann. Flommer og andre naturkatastrofer er grunner til at folk rømmer. Miljøproblemer skyldes ofte politiske beslutninger, og dersom det økonomiske eksistensgrunnlaget er forsvunnet, blir flyttingen like av økonomisk art. Det er derfor vanskelig å definere flyktninger som miljøflyktninger. De som flykter eller flytter søker bedret økonomisk utkomme, slik at de kan brødfø familien sin.
Kap 8 side 247-259.
Vi i Norge er få, vi har god plass, god økonomi, vi lever så godt at velferdssykdommer krever større del av helsebudsjett. Likevel øker levealderen og vi går i mot en framtid med flere eldre enn yngre.
Noen hovedtrekk ved Norges befolkning: Den demografisk overgangen to lang tid i Norge. På 1700 tallet var både fødsels- og dødsratene høye. Dødsraten varierte i takt med epidemier og avlingssvikt. Selve overgangen tok til i begynnelsen av 1800-tallet, da dødsraten begynte å avta. Fødselsraten var høy fra til 1870, og i denne perioden vokste folketallet betraktelig. Tilveksten fortsatte. Det var ikke ressursgrunnlag nok i Norge til å fø hele befolkningstilveksten med datidens måte å Drive jordbruk og fiske på. Befolkningstrykket ble dempet ved en omfattende utvandring sørlig til Nord Amerika. Etter 1930 var både fødselsraten og dødsraten stabilisert på lavt nivå, med unntak av høyere fødselshyppighet etter andre verdenskrig. Men den begynte egentlig i 1941-42. Mange ventet med å få barn til etter den økonomiske depresjonen i 1930 årene. I dag går vi mot en befolkningssammensetning av flere eldre enn unge. Lavere dødelighet og førre fødte er de viktigste faktorene som påvirker befolkningssammensetningen her i landet. Også innvandrere fra utlandet påvirker sammensetningen, og den har hittil ført stort sett yngre mennesker til landet. Innvandrerne er i gjennomsnitt yngre enn den norske befolkningen. For 20 år siden var samlet fruktbarhetstall på historisk lav nivå i Norge. Hver kvinne 1,65 barn. Nå er det 1,8, blant de som føder flest barn i Europa. Frankrike, Island og Irland har høyere. 1,8 er godt under reproduskjonsnivået som i Norge er på 2,08. Den naturlige veksten avtar og det er lite sannsynlig at innvandring vil kunne erstatte hele der tapte i antall fødte.
Fruktbarhet: Fruktbarhetstallet kommer an på kvinners muligheter, familieplanlegging, økonomisk og sosial vekst og tekniske muligheter. I Norge var barn en ressurs for familien på bondegårder før i tiden. Fra de var små fikk de oppgaver som ble endret med alderen. Vi sier at verdiflyten gikk oppover, fra barn til voksne. I det moderne samfunnet går større deler av verdiflyten andre vei. Barns bidrag til familiens økonomi er mindre de er heller en utgift. Foreldre får inntekter fra spesialiserte yrker og den sosiale sikkerheten ved sykdom og alderdom tar samfunnet seg av. Individer vil se på fordeler og ulemper ved barn forskjellig. Resultatet blir ønsket barnetall. Prevensjonsmidler gjør det lettere å bestemme antall barn. Prevensjonsmidler kan være den som best forklarer den generelle reduksjonen i fruktbarhet. Familiepolitikk i Norge støtter barnefamilier, med kontantstøtte eller barnehageutbygging. En pronatalistisk befolkningspolitikk. Siden framtiden vil bringe en aldrene befolkning ser myndighetene gjerne at barntallet øker i Norge. Et annet trekk ved befolkningsutviklingen er at kvinner venter lengre med å få barn. 2004, gjennomsnitt 28år. 1970, 20-24 år. Fruktbarheten har minket i gruppen 15-24 år og økt i gruppen over 35 år. Ser det i andre europeiske land. Utsetter til etter utdanning og etablert arbeid. Forskjeller mellom regioner i Norge, mindre enn før. Side 252.
Dødelighet: I den siste fasen i den demografiske overgangen kan vi se at dødsraten kan begynne å stige igjen. Det betyr at andelen eldre i befolkningen øker. Hvis vi vil sammenligne helse og levekår i forskjellige land er spedbarnsdødelighet den beste indikatoren. Er 3 promille i Norge. Mange land over en promille på 100. Forventet levealder på en gutt er 7å år og på kvinner litt over 83år. 20 år siden 73 og 78. Forventet levealder kommer an på spedbarnsdødelighet i landet og hvor gammelt barne har blitt. Spedbarnsdødelighet i Norge er lav og vanskelig og forbedre. Så mennesker må leve lengre for at forventet levealdere skal øke. 10 års økning blir ansett som realistisk. Livskvalitet er også en viktig faktor for høy levealder. Noen mener den vil reduseres av stress, forurensning og andre miljøtrusler. Økt kunnskap om livsstil kan føre til et lengre liv og bedret livskvalitet. Levealder kan koples til sosiale forhold. Forskjell mellom en man på vest siden av Oslo en en på øst siden, vest mannen hadde 12 år lengre levealder. Forskjellen er forventet å være 7år. Les nederst 254.
Flytting: Årlig flytter det 4% av befolkningen mellom kommunene og 2% mellom fylkene. Men det er de lange flyttingene som er interessante, fordi de i større grad endrer bosetningsmønstret. Kvinner 15-25år flytter hyppigst fordi de i større grad enn menn reiser ut for å ta utdanning. Vi skiller mellom strukturelle årsaker og individuelle årsaker til flyttingen. Strukturelle årsaker: endringen i næringstrukturen har gjort at arbeid innenfor primærnæringen har falt bort og vi har fått flere arbeidsplasser i byene. Fører til at folk må flytte for å finne arbeid, samme gjelder nedlagte industrier. Familie flytter med og blir medflyttere. Vi kan kalle det for tvungen flytting. Man må flytte for å opprettholde familieøkonomien. Ønsker man nye omgivelser og miljø er det individuell avveining. Vi bruker «push and pull» en modell for å beskrive motiver for å flytte. Mangel på arbeid er den viktigste skyve faktoren, som fører mennesker til byene og tettstedene. Vurdere push and pull faktorene opp mot hverandre, familie og venner mot arbeid, utdanning og flere opplevelser. Flyttemønstre i Norge preges av fra flytting fra distriktene til byer og tettsteder. Dette fører til lavere fruktbarhet i distriktene og fordi de yngre flytter mens de eldre blir. Skoler blir lagt ned og butikkene sliter med få kunder. Kombinasjonen av utflytting og fruktbarhetsfall kan føre til et uttynningssamfunn. I slike samfunn er bebyggelsen i stor grad bevart, men det tynnes i rekkene blant folk som bor i husene. Flere folk i byene betyr større etterspørsel etter bolig, da blir boutgiftene høyere, skoler og barnehager må utbygges og det blir mer trafikk. Kalles pressområder.
Innvandring: Utgjør ca. 8% ca.370 000 personer i Norge. Kommer av arbeidssøkere, flyktninger og for å gjenforene familie. Mest i Oslo. 2005 36 500 innvandrere og 23 000 utvandringer. Innvandringen variere på grunn av arbeidsmarked og politiske forhold. Innvandringen i dag er større en for 30år siden. Norge ble nettoinnvandringsland i slutten av 60tallet. 1970 flest fra Danmark og Sverige og andre vestlige land. Pakistanerne var de første ikke vestlige og utgjør den største gruppen. 1 2004 var det flest fra Polen, Russland og Thailand. Tyskland og Somalia litt. Tyskerne er interessert i Norge gjennom turisme og Polen for arbeid og stor arbeidsledighet i hjemlandet. Somaliere flykter fra borgerkrig, Thailendere får kontakt med folk som besøker hjemlandet.
Asylsøkere og flyktninger: En asylsøkere er en person som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Får man avslag må man reise hjem og kan ikke søke om opphold på noen annen måte. Vil man arbeide må man søke om arbeidstillatelse. I 2005 bodde det 100 000 personer med flyktningbakgrunn i Norge. Flest fra Irak, Bosnia og Somalia. ¾ var registret som hovedperson (flyktning) mens resten kom til familie som var flyktinger. Halvparten av de som er flyktinger kommer som asylsøkere og ¼ som overføringsflyktninger. Overføringsflyktninger er flyktinger som får komme til Norge etter et organisert uttak, som regel FN som står for. Stortinget fastsetter hvert år en kvote for hvor mange overføringsflyktninger som kan tas i mot i Norge, derav navnet kvoteflyktninger.
Befolkningsstruktur: Et viktig trekk i befolkningsutviklingen i Norge og andre industriland er at det blir flere eldre mennesker i forhold til yngre, eldrebølgen. Alderssammensetningen til befolkningen som er en del av befolkningsstrukturen og framstilles ved hjelp av en alderspyramide. Ved å se på slike fra forskjellige land kan man se hvilken fase de er i i den demografiske overgangen. Utbulinger og innsnevringer forteller oss om årskullene og hvilken aldersgruppe det er flest av. Innsnevringer kan tyde på lav fruktbarhet under det kullet. Kan brukes til å framstille prognoser om hvor mange barnehageplasser, skoleplasser eller syke- aldershjem som trengs. De fleste demografisk endringer skjer relativt sakte og vi kan planlegge. Det som er vanskelig å fange opp er den reduserte tilveksten i befolkningen og at levealdere har økt betydelig. Lettere å se hvor mange førsteklassinger som kommer og pensjonister. Den siste anses som en gode, men det fører til at vi lever lengre og trenger kanskje mer og lengre pleie når vi blir eldre enn før.